Marin

Vi ankom Marin på Martinique på søndag 3 Mars og ligger for anker like utenfor marinaen. Her snakkes det i hovedsak fransk. Det er litt som å komme til «europa» igjen etter å ha seilt i Windward Islands tidligere. De har Euro, har flotte asfalterte veier, bussene er de samme som vi er vant til og standarden generelt er klart hakket høyere sammenlignet med de tidligere øyene vi har besøkt. Mandag badet og koste vi oss på en nydelig strand en liten jolletur fra båten, men ble etterhvert nødt til å dra derfra da ingen restauranter der kunne selge oss noe å drikke.

Marin

Årsaken var at hele området var et lukket resort der bare stranden var tilgjengelig for oss… Vi vært på tur med en båt med glassbunn ut på korallrevene bare 15 min fra marinaen. Det var en intressant tur både for barn og voksne. Vi fikk se masse flotte fisker, skilpadder og korallrevene virket uskadde med utrolig mange forskjellige koralltyper.

Major Sersant fish

Vi har bestilt en ny glassplate til stekeoven og har forstått det slik at den skal komme hit på fredag. Deretter seiler vi videre nordover på øya…Glassplaten kom ikke fredag og Pliosaurusgjengen har seilt videre opp til Dominiqa. Lørdag leide vi bil for helgen og har vært på rundtur på øya. Fort de France viste seg å være en storby med flerefelts motorvei inn og ut av byen.

Mount Pelee

Vi var ikke inne i selve bykjernen men kjørte langskysten en rundtur med stopp i St. Pierre. St. Pierre ligger ved foten av Mount Pelèe Vulkanen. Ifølge guideboken vår ble det sagt at idet de siste karibiske bosettinger ble «wiped out» i 1658, skal de siste døende ha gitt en forferdelig forbannelse over sine fiender, og kallet på fjellet for å ta sin hevn. Mount Pelèe i sann karibisk rytme tok sin hevn først 8 mai 1902. På den tiden var det 30000 innbyggere i byen og den var kjent som Karibiens Paris og var det kommersielle, kulturelle og sosiale senteret på Martinique.

På fjelltur til toppen på Vulkanen Mount Pelee

Rikdommen på øya var i plantasjer og de rikeste lå rundt St. Pierre. Skip fraktet rom, sukker, kaffe og kakao med et salg så stort at flere av plantasjeeierne var multimillionærer. Selve vulkanen gav fra seg mange advarsler. Mindre romling startet allerede i april, og den 2 Mai dekte et stort utbrudd byen med nok aske til å drepe mange fugler og dyr. Selv før Ascension day den 8 Mai var mange mennesker blitt drept i og utenfor St. Pierre. Men folk dro ikke likevel. Årsaken var at Guvernør Mouttet kunne ikke klare med ansvaret som var pålagt han med å evakuere en så stor by.

På fjelltur til toppen på Vulkanen Mount Pelee

Han ville desperat at problemet skulle forsvinne og ble støttet av de fleste plantasje- og forretningsledere som ville få finansielle tap hvis byen ble evakuert. Evakuering ville også påvirke det kommende valg hvor svarte velgere utfordret for første gang status que. En komite ble nedsatt til å følge med på vulkanens aktivitet og i lokalavisen, Les Colonies ble det skrevet for å overtale folk til at det var ingen fare selv om det allerede var dødsfall i tilknytning til utbrudd fra vulkanen. På tross av dette hadde noen få nok vett til å forlate området. Mange var øyevitner fra blant annet Port de France ( som i dag er øyas hovedstad).

På fjelltur til toppen på Vulkanen Mount Pelee

Slutten kom 8.02 om morgenen 8 Mai. Siden av vulkanen som var vendt mot St. Pierre glødet rødt og brast. Dette sendte ut en gigantisk «fireball» av super overopphetede gasser som bredte seg ned over byen og slapp løs mere energi enn en atombombe. Alt som var igjen var ruiner. Det ble estimert at 29933 mennesker døde, bare to overlevde i byen. Leon Leandre som var i sin kjeller og den berømte Cyparis som var fenglet for mord og satt i sin celle som bestod av stein. Tolv skip for anker i havnen ble også ødelagt, bare ett skip kom seg løs med noen få overlevende. Mange ruiner står fortsatt i byen. Nye bygninger har blitt bygd på gamle ruiner, så mange har i dag en vegg fra fortiden.

St Pierre

Søndag kjørte vi opp til foten av Mount Pelèe og gikk opp til toppen. Det var en krevende tur med tidvis bratt klatring. Først bare oppover, deretter ned kraterveggen og så oppover igjen til toppen. Jonas klatret som en fjellgeit, og vi kom pesende bakom 🙂 Vi trodde det skulle være vind på 1397 meter, men der tok vi feil. Det var omtrent vindstille og en god del insekter.. På toppen hadde vi en lengre pause og spiste maten vi hadde med. Skyene gjorde at utsikten ikke ble som forventet, men turen var utrolig spennende syntes vi alle. Det er oppsatt ett kors på en av de lavere toppene der folk gir sine offergaver til vulkanen, og det er en målestasjon ved kraterkanten som registrerer aktiviteten. Det ble en tur som tok hele dagen, og da vi kom ned like før mørkets frembrudd (17.30) var vi alle ganske slitne. I dag (mandag) har vi fått bekreftet at glassruten er endelig kommet (etter å ha ligget hos tollvesenet siden tirsdag i forrige uke), så vi kommer til å ta en nattseilas opp til Dominica med start i kveld.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

S/Y Hakuna Matata

Skittentøyet leveres, Port Louis Marina

Etter at besøket vårt reiste ble vi liggende ett par dager i marinen i Port Louis på Grenada. Dagene gikk med til litt vasking og handling, samt bading i de fine bassenget. Deretter satte vi seil og gikk mot Tyrrel bay på Carriacou. Turen fra Grenada tok oss 9 timer med motvind og baksing, så det ble en lang dag. Vi kom fram  etter solnedgang og selv om Tyrrel Bay kjentes ut som en grei ankringsplass i dagslys så alt anderledes ut når det var mørkt. Det var bekmørkt og mange av båtene hadde ikke noe lys så vi sneglet oss innimellom dem. Tilslutt var ankret på plass og vi hoppet til køys. I Tyrrel Bay lå vi på gult flagg da vi sjekket ut nede på Grenada, og dermed var vi heller ikke på land men fortsatte rett opp til Clifton, Union Island neste dag.

Vi baker…

Der ventet Pliosaurus gjengen på oss. Det var stor gjensynsglede blant ungene og etter en overnatting der dro vi til Salina Bay på Mayreau som vi enda ikke hadde besøkt. Mayreau er en del av Tobago Cays marinepark. Likevel er det bebyggelse på øya. Det er en koselig liten landsby der med flere restauranter, barer, skole og barnehage samt en eldre kirke og en ny under bygging.  Et lite hotell var det også der.

Salt Whistle bay på Mayreau

På Mayreau koste vi oss med bading og en dag gikk vi til den andre siden av øya til Salt Whistle Bay. Her var et resort under full opppussing.  På tilbakeveien kom vi over et byggeprosjekt av boliger i millionklassen og da vi kom ned dit fikk vi full omvisning på området. Tomtene lå helt ved standkanten og visningsboligen var bare flott. Men i en prisklasse på 15 millioner kr er det jo ikke så intressant for oss:)

Mustique

Etter to netter bestemte vi oss for å gi øya Mustique en ny sjanse og etter en seilas på 4-5timer gikk vi i land. Vi hang på Basils bar den ene dagen mens ungene badet på stranden og dagen etter fikk vi oss en guidet tur på øya. Det var ikke mye vi fikk se da alle boligene til kjendisene ligger godt gjemt bak trær og busker. I tillegg var mange veier private og ikke tilgjengelige for oss. Vi fikk med oss at blant annet Shania Twain, Bryan Adams, Mick Jagger og Tommy Hillfinger hadde bolig der. Eller snarere små palasser. Men vi så ingen kjendiser 🙂

Landskilpadder på Mustique

Guidet turen var så som så, vi har blitt fortalt senere av Torkil på Kairos at Firefly restauranten var absolutt noe vi skulle ha besøkt. Da den har visst nydelig mat og flott atmosfære. Merkelig nok viste det seg at grønnsaker og frukt her var betydelig billigere enn de andre øyene vi har besøkt. Og det lille supermarkedet hadde gode internasjonale varer, men det kunne en jo klart regne med. Fra Mustique gikk turen videre til Bequia der vi overnattet. Morgenen etter dro mot St Vincent og overnattet i Wallilabou bay.

På gåtur til en liten naturpark på St Vincent

Her ble en av Pirates of Caribien filmene innspilt, og en del av kulissene står her fortsatt. Vi ble liggende bare en natt. Men rakk å besøke en liten naturpark. Neste morgen seilte vi opp til Marrigot Bay på St. Lucia. Marrigot bay er en nydelig liten bukt svært tilrettelagt for seilbåter. På kvelden hørte vi bra livemusikk fra båten men det ble ikke stort mere gjort her.

I Wallilabou bay, St Vincent der Pirates of Caribien ble innspilt

Neste dag gikk vi opp til Rodney Bay første havn vi kom til etter atlanterhavskryssingen og ARC deltakelsen. Vi har ligget her i marinaen i 3 døgn nå og tar vel ett par til før vi reiser videre opp til Marin på Martinique. Vi har fått båten polert og handlet inn varer da det er gode supermarkeder en liten jolletur herifra. Kairos er også kommet hit og ungene hadde igjen stor gjensynsglede da de traff igjen Thelma og Torbjørn.

På gatefest i Gros Islet

Her har ungene badet i bassenget i marinaen og vi har også tatt oss en tur bort på Pigon Island og gått opp til festningen. I går var vi på gatefest i Gros Islet en kort busstur fra marinaen, en hel gate full av liv, musikk og god barbeque mat. Karene tok seg en tur alene utpå kvelden og kom svært fornøyd hjem igjen 🙂

Vi kommer trolig til å seile videre med Pliosaurus opp til Dominica før vi skiller lag og går til St. Maarten……

Denne bildekrusellen krever javaskript.

S/Y Hakuna Matata