Tyrrel Bay, Carriacou
Vi ankom Hillsborough på Carriacou 9/1, kl 10.45, etter en drøy times seilas fra Palm Island. Øya er kjent som ”the island with over 100 rum shops and only one gasoline station”. Carriacou og Petite Martinique tilhører Grenada og vi ankret opp utenfor Hillsborough for å sjekke inn. I innsjekkingskøen traff jeg noen dansker som vi tidligere har truffet i Puerto Rico. Vi sto å snakket utenfor immigrasjonskontoret, og da det ble min tur glemte jeg å knakke på døra før jeg gikk inn, ennå det sto ett stort skilt med ”Knock and enter”. Offiseren ba meg da pent om å gå ut for å prøve igjen! Litt flaut, og det er tydelig at noen av de offisielle tjenestemenn benytter seg av den lille makta de har.
Skilpadde i Tyrrel Bay
Danskene fortalte at hvis ikke passene lå i samme rekkefølge som i crewlista fikk man dem tilbake, og måtte stokke dem rett!! Det er bare å ta det med ett smil 🙂 Innsjekking til Grenada kostet oss 50 EC$ i Cruising Permit. Man må betale 8,10 EC$ for hver passasjer om bord, så det er viktig å oppgi alle om bord som crew, for de betaler man ikke for. Etter innsjekk fikk vi bunkret litt mat. I Hillsborough var det flere små supermarkeder, en fin gourmetbutikk, og prisene er billigere enn på Union Island. Ferdigshoppet, heiste vi anker rundt 15.30 og gikk nedover til Tyrrel Bay, litt lengre sør på Carriacou. Tyrrel Bay er en godt beskyttet og fin bukt, men det var ganske mange båter som lå der. Bare i halvparten av båtene så vi folk om bord, og noen ser ut som de har vært forlatt i mange år! Det er mye sjøgress på bunnen, så vi dregget på første ankringsforsøk.
Tyrrel Bay, Carriacou
Fra Tyrrel Bay går det ferge og til Grenada. Begge fergene var gamle norske ferger, Melfjord og Rennesøy (fra Stavanger). Kairos og Pliosaurus lå også for anker her. Dagen etter gikk vi tur på land for å se oss rundt, og fikk se en stor havskilpadde som lå død på en liten kai. Fiskerne fortalte at den hadde gått i garnet deres og druknet. Vi fikk se på at de sløyde skilpadden og de tok vare på alt, utenom hodet! Sikkert mye god mat 🙂 Apropo god mat kan vi anbefale både lunsj og middag på Slipway i Tyrrel Bay.
Den 11 januar ble Torbjørn på Kairos 8 år, og alle ungene var invitert i bursdag. Det ble servert tomatsuppe til ungene.
8-årsdag til Torbjørn på Kairos
Etterpå var det skattejakt på stranden, og det ble funnet en skattekiste med blå kjærligheter!! Det var mye rart de gravde ned de gamle piratene. Etter leking på stranden kjørte vi ut til Kairos igjen og der ble det vist film for ungene med prosjektor på ett stort lerret. Det var populært! Tone hadde bakt kake, og ungene storkoste seg. Charlotte som er hjemme på Mo nå, fylte også 15 år den 11 januar 🙂
I Tyrrel Bay har de ett stort mangroveområde med østerssenger som vi besøkte med jolla. Så også en stor Iguan her, som koste seg i ett tre. Vi var også på fottur til Paradise beach, og spiste lunsj der. Navnet lyver nok litt for vi har vært på mange finere strender enn den…
Sandy Island
En dag var vi sammen med Kairos på jolletur til Sandy Island, en liten nydelig ubebodd øy med en fantastisk hvit strand. Det tok en halvtime med jolla fra Tyrrel Bay, men var verdt besøket. Det går an å ankre på bøye her, men det er nok litt urolig for vinden tar godt. Ungene storkoste seg på Sandy Island, og vi så bra med fisker på revene, pelikaner som stupte etter fisk og en edderkopp vi fikk ett fint bilde av. På tilbaketuren opplevde vi også noe spektakulært. Rett foran jolla ble en mindre fisk (ca 25 cm) jaget av noe som så ut som en stor Barracuda. Det gikk i ett forrykende tempo og hver gang den minste fisken hoppet, så vi også Barracudaen hoppe. Dette foregikk i noen hundre meter, og så ble begge borte.
Grilling på Hog Island, Grenada
Vi lå i Tyrrel Bay for anker til den 15/1. Klokken 11 heiste vi anker og gikk inn mot slipen for å fylle vann. Vi hadde snakket med dem på forhånd, og de sa det var dypt nok. Det viste seg at det var bare 2 meter helt inn mot slipen på fjære sjø, så vi subbet sandbunnen og snudde utover igjen. Det er som regel bare 40-60 cm mellom flo og fjære her nede, så vi ville ikke legge oss å vente på flo, men bestemte oss for å seile nedover mot Prickley Bay på Grenada der vi visste det var dypt nok for oss.
Konkyliehav ved brygga i Woburn Bay
Vi ankom Prickley Bay kl. 16.20 la til på bryggen til Prickley Bay Marina. Her fikk vi fylt vann, for øvrig ganske billig (30 cent pr US gallon=60 øre for 4,5 liter). Det var også ganske billig å ligge i marinaen, ca. 130 Nkr+vann og strøm pr. natt, men vi la oss for anker rett utenfor Marinaen. Vi gikk til Hog Island morgenen etter, der vi hadde avtalt å møte Kairos og Pliosaurus. Hog Island ligger en times seiling øst for Prickley Bay, helt sør på Grenada. Det er en godt beskyttet bukt der mange båter ligger fast. Her er det kun en primitiv strandbar som er åpen om kveldene, og de selger øl, vin og rom og Cola. Alt har samme pris, 5 EC$ (ca 10 Nkr). De bruker å ha levende musikk på fredager og grillkveld hver søndag (25 EC$). De som ligger her blir nesten som en stor familie, og det er hyggelig på stranden om kveldene. Her traff vi igjen Flying Circus, en nederlansk båt som vi har truffet før i Marokko og Puerto Rico. Vi traff også ett trivelig par opprinnelig fra Vestnes ved Stadt, nå bosatt i Larvik, som overvintrer hvert år i Prickley Bay i sin Katamaran.
Ut på tur!
Hog Island ble utgangspunkt for flere turer rundt på Grenada. Det er helt tydelig at Grenada er en større og mer moderne øy. Det er også en veldig vakker øy, med fine strender, frodig vegetasjon, fine fosser og høye skogkledde åser. På sørsiden er det også godt beskyttede fjorder som er fine å ankre i. En dag dro vi inn til St. Georges, hovedstaden og den største byen på Grenada med lokalbussen. Bussene er små minibusser med 10-12 seter. De fløyter og roper når de kommer og man vinker bare hvis man vil sitte på. Det er en sjåfør og en konduktør på bussene. Konduktøren er som oftest en ungdom som åpner og lukker døra og tar betalt. Det koster 2,50 EC$ å ta bussen, uansett hvor langt man skal… St. Georges er fint, med store supermarkeder som har alt, moderne butikker og restauranter, men det blir litt mye mas fra gateselgere og de som vil selge opplevelsesturer.
Royal Mount Carmel Waterfall
I St. Georges er det en lagune hvor Port Louis Marina ligger. Det er en ganske ny, stor, og dyr marina med alle bekvemmeligheter. Vi fikk høre en pris på ca. 250 Nkr pr natt. Marinaen har fylt hele lagunen så det er ikke mulig å ankre i lagunen lengre. De har også en stor Marinebutikk, som vi selvsagt var innom, og ett stort og nytt Foodland supermarked. Vi spiste lunsj på BB’ Crab Back, en restaurant ved vannet som absolutt kan anbefales. Der skrev vi også en hilsen på veggen i restauranten, noe flere tusen andre gjester også har gjort.
Vi leide en egen buss på Grenada, sammen med Kairos og Pliosaurus, og var på to fine turer på øya. Vår sjåfør Rafael ”Rambo” er bussjåfør til daglig og han hadde med seg sin konduktør på begge turene. For dem var det nok en fin avveksling med sightseeing i stedet for å kjøre den vanlige bussruten. Den ene turen (fredag 18/1) var en rundtur på øya der vi var innom Royal Mount Carmel Waterfall, øyas høyeste foss der vi badet. Rambo var først uti!
Bading i fossefallene
Deretter bar det opp til Grenville (sjåføren’s hjemby) der vi spiste lokal lunsj. Grenville var en liten fin by på østkysten med veldig få turister. Etter lunsj bar det videre nordover til Pearls Airport, en nedlagt flyplass der det fortsatt sto to gamle cubanske (egentlig russiske) fly som ikke kom seg ut etter USA’s og de karibiske naboenes invasjon i 1983. Da hadde Grenada vært under styre av venstreekstreme Maurice Bishop som hadde styrt landet siden kuppet i 1979. Han var veldig stor tilhenger av Fidel Castro, hadde god kontakt med Cuba og prøvde å innføre kommunistisk styre. Han bedret det medisinske tilbudet og utdanningen, men det gikk på bekostningen av friheten. Alle uavhengige aviser og medier ble forbudt og de som var imot han ble kastet i fengsel.
Firfisle
Etter store opptøyer ble han og halve hans regjering drept! De siste 30 år har Grenada, som uavhengig land, utviklet seg mest demokratisk og vært det mest produktive siden koloniseringen. Turen videre med ”Rambo” gikk en snartur innom River Antoine Rum Destillary og så til Bathway Beach, for en lengre stopp med bading, og en øl. Selv om denne nydelige stranden ligger mot øst og Atlanterhavet, er det naturlige basseng inne ved stranden der berg skjermer mot storhavet.
Carib`s Leap
Etter stoppen gikk turen til Carib’s Leap, en høy klippe som stuper rett i sjøen helt nord på øya. Her fikk vi historien om indianerne som hoppet i døden istedenfor å overgi seg til de spanske kolonistene. I dag er det anlagt en kirkegård her og ett minnesmerke er reist for de som hoppet i døden. Vår guide og sjåfør Rambo prater og forteller i ett kjør og vi snegler oss sørover langs vestkysten av øya, forbi Gouyave (der de har stor fiskematfest hver fredag) forbi St. Georgestown og ned til Grand Anse Bay. Her ligger den lengste og flotteste stranda på Grenada, og det er masse hoteller, restauranter, kjøpesenter og butikker av alle slag. Her badet og koste ungene seg, og vi spiste middag på Umbrella, en strandrestaurant som absolutt kan anbefales. Kjempegod og relativ billig mat, og happy hour hver dag mellom 17 og 19. Da koster ølen, og rom og Cola 4 EC$. Vi tilbød Rambo at han skulle slippe å vente på oss, men han insisterte på å vente. Klokken var over åtte på kvelden, og det var stupmørkt da vi var tilbake i Woburn Bay der jollene var fortøyd. Derfra er det en 10 minutters jolletur til der seilbåtene ligger for anker ved Hog Island. Rambo ventet med lysene på bussen til alle var på vei i jollene sine. Vi betalte
Rolf Johan
Rambo til sammen 360 EC$ (720 Nkr) for denne fine dagen, fra 10 om morgenen til over 8 på kvelden. Avtalen var 300, men vi var godt fornøyd og de fortjente litt ekstra tips. Søndagen var det klart for ny tur med Rambo og hans konduktør. Da gikk turen opp til Grand Etang Lake, en innsjø i ett vulkankrater. Her fikk vi også se apekatter, Mona monkeys. Så kjørte vi så langt veien gikk mot Seven Sisters Falls, og gikk gjennom jungelen en halvtimes tur opp til fossene. Det ble en ganske gjørmet og glatt tur da det hadde regnet om natten. Ungene syntes det var veldig spennende i jungelen, og vi hørte apene varsle at vi kom, men vi så dem ikke. Det var deilig å kaste seg uti det ”kalde”, friske vannet under fossen etter en slik tur. Vi var også innom Annandale Falls på turen hjem, og der fikk vi se en kar som hoppet fra 12-15 meters høyde ned i kulpen under fossen.
Ser dere han som hopper?
Her ble det også bading på noen. Vi var enige om at det hadde vært nok en spennende dag, men fossene hjemme i Norge er vel så fine, selv om det ikke er så varmt i vannet :).
På mandag (21/1) gikk vi om morgenen til Prickley Bay igjen for bunkring av vann, diesel og bensin, og la kl 10.30 kursen mot Barbados. En røff tur på ca. 160 nm, med vind og strøm imot. Det tok oss ca 33 timer (under 4,8 knop i snittfart og mye motor) fra Grenada til Barbados,.. På grunn av bedre vindretning gikk vi til Port St. Charles, nord på øya for innsjekk. Vi kom etter stengetid å måtte vente til neste dag for å sjekke inn. Her er det bygget opp ett kjempekompleks med luksusleiligheter rundt en kunstig bygd lagune, og en marina for superyachter fra 200 fot og oppover. Om morgenen gikk skipperen til kontoret i halv åtte. De var ennå ikke åpnet, så jeg tenkte jeg skulle ta ut penger mens jeg ventet, og spurte en gammel dame som feide om hvor jeg kunne gjøre dette. Hun ga meg 2 Barbadosdollar og sa at jeg måtte ta bussen til Speightstown for å finne en minibank. Jeg takket og hoppet på en buss full av barn som skulle til skolen. Sjåføren kjørte som han hadde stjålet bussen, og etter 4 minutter var jeg i Speightstown. Den gamle dama fikk tilbake sine 2 dollar når jeg kom tilbake.
Mona Monkeys
Vi hadde ikke Barbadosflagg da vi kom, og neste dag, mens de andre koste seg på stranda, tok skipperen jolla til Speightstown for å prøve å få kjøpt ett flagg. Etter å ha blitt sendt rundt i de forskjellige butikker uten resultat, så jeg et flagg på en liten stang i ett butikkvindu. I butikken solgte de dameklær og dameundertøy og jeg gikk inn å spurte om de solgte flagg. Det gjorde de ikke, men jeg kunne få kjøpe det de hadde i vinduet for 5 EC$. Dealen var avgjort, og den kvelden demonterte skipperen pinnen og sydde inn en tråd slik at det gikk å montere flagget i flagglinene på båten.
Bathway Beach
På turen fra Grenada løsnet TV-antenna i mastetoppen i en squall, og den ble hengende å slenge i kabelen og ødela Windeksen før den til slutt ble revet av og havnet i sjøen. Det var like godt, for den kunne jo også tatt med seg både navigasjonslyset, VHF-antenna og vindmåleren hvis den hadde fått herje mer i toppen av masta. Vi mistet også ett par fisker på turen, først flere som slapp, så forsvant bare kroken, deretter hele den 70 grams sluken. Da ble det ikke mer fisking… og nå er det stålvaier som gjelder.
Rolf Johan drar hjem fra Barbados den 28/1 og han gleder seg nok til kulde og snø etter 3 måneder i sola:) Vi gleder oss masse til vi får besøk av Trond, Vanja, Vibeke og Kjetil den 2 februar 🙂
S/Y Hakuna Matata
S/Y Hakuna Matata 