Tobago Cays og Union Island

Torkil, Kairos og Rolf Johan

Torkil, Kairos og Rolf Johan

De siste dagene på Bequia ble benyttet til bading og kos på stranden, og en dag var vi var med katamaranen Kairos (en Lagoon 44) på en dagstur ned til den lille øya De Quatre. Den ligger noen sjømil sør for Bequia, og har en fin rolig bukt på sørsiden. Der snorklet vi på revet og grillet om bord etterpå. For oss var det første gang vi seilte katamaran, og det føltes litt som å styre ett lokomotiv. Den føltes veldig stabil, men det var lite bølger. Det er god oversikt og utsikt når man sitter så høyt og veldig morro å få prøve.

Nyttårsaften

Nyttårsaften

Vi forlot Bequia den 2. januar, og planen var å seile ned til Tobago Cays. Vi hadde fin seilvind og vi seilte i rundt 7 knop. Vi rigget fiskestanga med en av de nye krokene, for «fast speed»-fiske og slapp ut. Det tok ikke lang tid før det beit på… Å sveive inn fisk når man seiler i over 7 knop er ikke helt enkelt, så vi måtte dra inn det meste av seilene.

Vi får Barracuda på kroken

Vi får Barracuda på kroken

Rolf Johan sto på badeplattformen akter, klar med håven, mens skipperen snurret inn de over 100 metrene med snøre vi hadde ute. Etter hvert så vi omsider den blanke fine fisken og fikk den i håven. Den var nok rimelig sliten og så ut som en laks i kroppen, med svarte striper og noen mørke flekker. Hodet så skummelt ut, med skarpe store tenner. Jonas syntes nok den så farlig ut for han holdt seg på betryggende avstand. Vi fant frem hammeren og dunket den i hodet ett par ganger, og bløgget den med en gang. Vi trodde først det var en Wahoo, men etter å ha studert i boka, så vi at det var en Great Barracuda. Disse kan jo være giftige (Ciguatera poisoning) hvis de blir for store, så Siv leste seg til at de som under 2 feet (ca. 61 cm) var trygge. Den vi fikk var ca. 60 cm lang. Rolf Johan skar ut to fine fileter, og Siv lagde en blanding med Green pepper, løk, vitløk og krydder. Vi smurte en ildfastform i olje, og hadde de hvite fine filetene nedi med krydderblandingen over. Fisken var i steikeovnen 20 minutter etter at vi fikk den, og det bredte seg fort en fantastisk god lukt i båten. Når fisken var vel i ovnen, heiste vi seil igjen og hev vi ut snøret på nytt. Etter en liten stund beit det på igjen.

Tobago Cays

Tobago Cays

Ned med seil, sveive inn, og jammen var det ikke en Barracuda til. Denne var litt mindre enn den første, men nå hadde vi jo mat i ovnen, så vi tok den forsiktig av kroken og slapp den ut. Det var tydelig at vi hadde funnet den rette barracudakroken🙂 Når fisken var bortimot ferdig, var vi rett uten for Charlestown Bay på Caneoun, og vi gikk inn i bukta og ankret opp. Nå skulle det spises selvfisket Barracuda. Og fisken var nydelig🙂

Vi ble liggende her over natten, en ganske urolig natt med mye vind og dønninger som kom inn i bukta. Halv ni neste morgen var vi på tur mot Tobago Cays.

Iguaner på Tobago Cays

Iguaner på Tobago Cays

I Tobago Cays var det veldig mange båter og trangt om plassen da vi ankom rundt halv ti, men vi fant oss en plass ved siden av Kairos og kastet anker på 7-8 meter dyp.

Tobago Cays er ett snorkleparadis, med et azurblått vann og et kjempestort rev. Her så vi fisker i alle fasonger, farger og størrelser. Så også noen små revblekkspruter, og noen rokker. Det er også masse store Green Turtle-skilpadder, og de var overalt i området.

Tobago Cays

Tobago Cays

Man kunne ligge stille på to-tre meters dyp, mens de beitet på bunnen rett under oss. På de små øyene er det fantastisk fine strender, og på land så vi mange Iguaner, små krabber med skjellene sine på ryggen og en landskilpadde, som bare ville hjemme seg. Etter to døgn for anker var de fleste dratt, mye på grunn av været tror vi, for vinden økte til 9-10 m/s og da blir det ganske ruggete. Storhavet er rett utenfor revet og man er ganske utsatt når man ligger for anker her.

Tobago Cays

Tobago Cays

På ettermiddagen den 5. januar, la vi kursen mot Clifton på Union Island og var fremme ferdig ankret ca. 16.40, etter ca. en times fin seilas bare med Genoaen ute. Her ligger vi også ganske vindutsatt bak ett rev, men roligere enn på Tobago Cays. Vinden har også tatt seg opp ytterligere, og det blåser jevnt 10-11 m/s med 14-15 i kastene.

Rolf Johan hadde bursdag den 5. januar og vi var ute og spiste middag på Bougainvilla om kvelden. Ok mat og fint akvarium, med både småhai og lobster. Neste dag ruslet vi rundt i Clifton, og gjorde oss kjent.

Shark pool ved Anchorage Yacht Club, Clifton Union Island

Shark pool ved Anchorage Yacht Club, Clifton Union Island

Det var da vi oppdaget sharkpoolen til Anchorage Yacht Club, rett ved dingybrygga vi legger jolla ved. Her lå det 8 ganske store haier på bunnen. Disse så vi ikke kvelden før i mørket da vi gikk rett forbi. Union Island er en fin øy og vi bestemte oss for å  gå en runde på øya. Vi tok med sykkelen til Jonas, noe som var populært. Målet var Chatham Bay på vestsiden. Der er det lunt å ligge for anker, og det er noen små restauranter som driver med Barbeque for seilerne, og andre turister.

Clifton, Union Island

Clifton, Union Island

Vi fulgte veien nordover, men gikk feil i ett kryss og havnet nede i Ashton. Her møtte vi en lokal kar som gjerne ville vise oss veien, og han tegnet først opp og forklarte hvor vi skulle gå, deretter gikk han sammen med oss ett godt stykke. Han snakket i ett sett om Norge, hvor fint det var der, men kaldt, ramset opp navnet på flere byer, hadde fått med seg om tragedien på Utøya, og drømte om å bli dypvannsdykker i Nordsjøen. Vi spurte om han hadde vært i Norge noen gang, og han svarte; «In my dreams». Vi hadde jo ikke bedt han følge oss, og nevnte at han ikke trengte det, men han fortsatte å gå og snakke om Norge. Da vi kom til ett veikryss stoppet han og tegnet på nytt opp veien vi skulle gå og sa: «You can pay me now, so I can buy me something to drink». Vi betalte han 10 ECD (20 kr) og han ruslet tilbake til byen. Etter ett stykke kom vi igjen til ett kryss, som delte seg i en retning med betongvei, og en krøttersti bratt nedover gjennom «jungelen» ned mot havet. Vi antok at vi måtte ta krøtterstien, og etter en halvtimes marsj var vi nede ved stranden i Chatham Bay.

Taxi tilbake fra Chatham Bay til Clifton

Taxi tilbake fra Chatham Bay til Clifton

Her traff vi de norske på Pliosaurus, som lå for anker i bukta. Vi så også at Loupan lå for anker lengre ute i bukta. Jonas lekte på stranda med ungene på Pliosaurus, mens vi voksne fikk oss noe velfortjent å drikke. Deretter spiste vi lunsj på Antonio, en fancy liten italienskeid restaurant som har sin egen lille pool. Lunsjen var ikke mye å skryte av, lite mat og høy pris, og så var de fri for øl!! Men Jonas fikk badet i bassenget og var fornøyd. Her fikk vi også booket en taxi, en eldgammel Land Rover som skulle kjøre oss til Clifton. Gutten som kjørte så ut som han var 16, og hjemturen opp krøtterstien kommer vi sent til å glemme🙂 Men gutten var flink til å kjøre, bilen holdt heldigvis og vi kom oss velberget hjem….Turen hjem tok over en halv time, og kostet oss 100 East Caribbean Dollar…

I dag har vi handlet mat, og Jonas, Siv og Skipperen ble klipt på Toya’s Beauty Salon i Clifton, for den nette pris av 80 ECD (170 Nkr) for alle tre.

This slideshow requires JavaScript.

S/Y Hakuna Matata

Categories: Uncategorized

Innleggsnavigasjon

Kommentarer er stengt.

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: