Uncategorized

På tur over IJsselmeer i nydelig vær

Vi dro fra Den Helder om morgenen den 27/7, i strålende solskinn. Det tok en hel dag å passere Waddensee, IJsselmeer og Markermeer. IJsselmeer og Markermeer var tidligere saltvann, men er nå kunstige ferskvannsinnsjøer som bare er 4.5 meter på det dypeste. De er inndelt med lange diker og det er sluser for å komme inn og ut. Charlotte solte seg og Jonas badet i svømmebasseng på dekk. Da vi nærmet oss Amsterdam startet det å regne. I mørke og striregn ankom vi Sixhaven marina midt i Amsterdam. Der var det stappfult, og pakket med båter helt ut i marinaens innløp. Marinaen lenger ned hadde lyssignal som også viste fullt. Så tilslutt la vi oss i innløpet til en sluse. Vi var ferdig fortøyd kl. 23.50 og det ble 67 nm den dagen.

Hakuna Matata longside i Amsterdam

Vi ble i Amsterdam 3 netter, og ble liggende i innløpet til slusen, sammen med noen andre seilbåter. Det var like greit, for Sixhaven var kaotisk. Vi lå 3 minutter fra en gratis ferge som gikk hele døgnet over sundet til Sentralstasjonen, så på 10 minutter var vi inne i sentrum. I Amsterdam ruslet vi rundt og fikk med oss blomstermarkedet, Dam Square, og av de andre severdighetene. Charlotte fikk noen timers shopping sammen med Siv en dag, og vi tok en kanaltur på en av kanalbåtene.

Jonas på kanaltur i Amsterdam

Vi dro fra Amsterdam den 30/7, med Scheveningen som mål. Vi gikk ut nordsjøkanalen til IJmuiden som bare var 10 km lang. Ute av slusen la vi til i en marina og sjekket værmeldinga. Rimelig mye bølger og vind men vi bestemte oss for å legge av gårde nedover den engelske kanal. Det ble en humpete tur med motvind hele veien. Vi kom til Scheveningen ca. kl 21.00 på kvelden. Vi ruslet oss en tur og traff da Lars på Free Spirit, en annen norsk båt som også skal være med på ARC. De er to familier ombord i en 76 fot nydelig seilbåt av eldre modell. De har plan om å gå rundt jorden og å være ute i 3 år 🙂 De hadde reist videre neste dag vi gikk forbi.

På kanaltur i Amsterdam

I Scheveningen fikk vi byttet gassflasker over til campinggass som de selger her. Vi har forstått det slik at det kan brukes hele veien. Gass i Nederland er fryktelig dyrt, for en flaske samt koblingsstykke betalte vi 147 euro. Ca 800 norske kroner bare for gassflasken….

Etter å ha bunkret mat og drikke dro vi videre fra Scheveningen den 1/8, med mål å dra til Oostende i Belgia. Etter et greit nattseilas gikk vi forbi Oostende og la oss inn i marinaen i Dunkcerque i Frankrike kl 7.30 om morgenen. Klokka 10.30 ble vi vekt av nabobåten som skulle dra, og før vi fikk tenkt oss om var vi også ute av marinaen og på vei videre nedover mot Calais. Det var nok ikke helt gjennomtenkt, strømmen var selvsagt imot store deler av turen og vind og bølger tok seg veldig opp etter hvert. På vei ned syntes Siv det gikk alt for tregt med all kryssinga og dro ut forseilet i mestelaget. Når hun skulle slå, slapp hun forseilet og endte med å slå av lufteventilen på den ene siden, som gikk rett til havets bunn. Da buttet det så imot at Bjørn Arne hev på seg dressen igjen, mens Siv tuslet ned i byssa. Det skulle være 28 nm til Calais fra Duncquerke men når vi kom inn havneinnløpet hadde vi logget 58 nm.

Havna i Calais

Slitne og glade for å være fremme la vi oss på bøye utenfor sluseinngangen til marinaen som ikke åpnet før to timer før høyvann. Vel fortøyd i marinaen var vi først kl 01.00.  Calais er en koselig by, med ca. 80.000 innbyggere og er den byen i Frankrike som ligger nærmest England. Avstanden er bare 34 km og fra havnen kan en lett se over til klippeveggen ved Dover. Vi var innom å så Hotel de Ville (Rådhuset). Vi hadde tenkt å dra til London herfra, men da vi hørte på priser med toget som går under den engelske kanal fikk vi bakoversveis. Joda, vi kunne være i London på en times tid, til den nette pris av 147 Euro for en person, en vei!!! Raskt regnet ble det da 7-8000kr til sammen for alle oss t/r. Etter mye diskutering og undersøking av alternative reisemetoder, viste det seg når vi hadde lastet ned værmeldingen at eneste rimelige vær på en uke fram i tid var lørdagen, samme dag.

Rådhuset (Hotel de Ville) i Calais

Vi ble kjapt enige om å satse på Paris og Disneyland istedet. Vi fylte vann og diesel og kom oss ut av slusen og inn i havneinnløpet rundt kl 15. Vinden skulle først roe seg kl 17 så vi spiste middag og dro av gårde mot Cherbourg i Frankrike kl 16.45. Værmeldingen stemte godt, det blåste litt opp utpå morgenkvisten, men roet seg utpå dagen.  Det var lite båter hele natten heldigvis, da i alle fall Siv synes det er en smule nervepirrende med alle fergene og de store skipene som  dukker opp i mørket. Vi ankom Cherbourg 5/8 kl. 18.20, etter 26 timer på sjøen og 189 nm 🙂

I Cherbourg er det flere store båtutstyrsbutikker ved marinaen så vi fikk handlet litt utstyr, blant annet luftventilen som gikk til bunns. Vi sjekket også transport og priser for å komme oss til Paris, og bestemte oss for å leie bil for en uke.

På kjøretur vest for Cherbourg

Det var rimeligst og så var vi mobile og kunne bruke bilen til bunkring av mat og drikke og for å se oss rundt i området rundt Cherbourg.

Vi fulgte kysten vestover ut til Le Cap og deretter litt sørover. Normandiekysten er utrolig varierende og vakker, med mange slott og små sjarmerende landsbyer. Ute på landbygda er veiene smale og svingete, og de minner mye om veiene ut mot Tonnes, men folk tar hensyn så kjøringa går fint…. det blir nok verre i Paris 🙂 Vi var innom Château de Nacqueville, en av de fineste eiendommene på Cotentin halvøya. Slottet er privateid og eierne bor der, så man kommer ikke inn i selve slottet, men parken og bygget ved vindelbroen er åpen for publikum. Rundturen på eiendommen ble en virkelig fin opplevelse for oss alle 🙂

Château de Nacqueville

Slottet er registrert som et historisk monument, og byggingen av Chateau av Nacqueville begynte i 1510 som en befestet herregård.

Château de Nacqueville

Med sine granitt vegger og stein tak, er slottet karakteristisk for sin tid. Parken ble opprettet i 1830-årene av en engelsk landskapsgartner, som en herlig romantisk park. En rekke fosser går ned til sjøen der slottet reflekteres. En grotte er ytterligere ett innslag av eleganse og fantasi i blant bredden av rododendron på bratte dalsider.  Mange varianter av Rhododendron, Asalea og Hydrangeas, samt dekorative trær, blant annet Redwood fra USA. Samlinger av gigantiske Gunnera (fra Sør-Amerika) og palmer er spredt over plenene.

Siv på tur opp til Château de Nacqueville

Under andre verdenskrig ble slottet og parken okkupert av den tyske hæren og deretter amerikanerne, som brukte eiendommen som hovedkvarter. Når Marcel Hersent (1895-1971) fikk tilbake eiendommen i 1946, var hele stedet i en katastrofal tilstand.

I løpet av de neste ti årene, restaurerte han slottet og eiendommen. Stolt av sitt arbeid, åpnet han i 1962 eiendommen for publikum. Hans etterkommere har etter dette holdt eiendommen i perfekt stand.

S/Y Hakuna Matata

Denne bildekrusellen krever javaskript.

.

Inne i slusen, Holtenau

Vi gikk fra Laboe den 19. juli om morgen, mot Holtenau der slusene til Kielkanalen ligger. I Reed’s Almanac leste vi at lystfartøyer skulle benytte den gamle slusen. Da vi kom til Holtenau var ett stort containerskip gått inn i den nye slusen og det lå flere seilbåter å ventet utenfor. Vi var litt usikre på hvordan dette skulle foregå, men da lyssignalet skiftet til hvitt gikk alle seilbåtene mot slusen, og vi hang oss på. Vi var akkurat kommet oss inn og fortøyd da ett lydsignal meldte at nå lukkes slusen, den store svarte porten gled igjen bak oss.

Inne i slusen, Holtenau

Det var lave flytebrygger på 10 cm langs kantene på slusa, og vi måtte legge fendere på langs i vannet ved båten. Siv klatret opp leideren og gikk for å betale i «Kiosken» mellom slusene. Det kostet 35 Euro for oss, med en båt over 12 meter… og da slapp vi gratis ut i Brunsbüttel 🙂  Vi merket nesten ikke at vannet steg, og etter noen minutter ble det noe sagt på tysk over høytaleranlegget. En vennlig tysker fremfor oss oversatte og fortalte at nå kunne de små båtene gå ut av slusa. En annen tysker hadde det tydelig travelt for han la avgårde i god fart bare for å så bråsnu med noen høylytte tyske gloser……han hadde glemt kona på flytebrygga. Så sånn kan det gå 🙂 Vel ute av slusa hadde vi fint vær i ca 1-2 timer. Folk gikk tur langs kanten og det var litt stas å være på vei gjennom kanalen.

På tur ut av slusa i Holtenau, Kiel

Det er stort sett frodig skog med uttallige bruer og ferjer som vi passerte oppover. Selve landet ligger lavere på begge sider av kanalen. Ellers så vi ikke mye utenom store flokker med svaner og en enslig liten bambi. Det store containerskipet tok oss igjen og duret forbi, her var det bare å følge med og legge seg helt ut mot bredden når de store skipene kom durende. Etter noen kilometer kom vi til en møteplass for store skip. Her fikk containerskipet rødt lys og det kom to store skip i mot, og vi gikk forbi containerskipet igjen. Gjennom kanalen var det godt merket. Diameter på svingene, avstandsskilt hver kilometer som fortalte hvor langt det var igjen, og kryssende ferger og hengebaner.

Det begynte så å striregne og etterhvert som vi kom lenger innover i kanalen økte vinden og regnet bare på. Vi var innom Rendsburg og kikket men bestemte oss for å fortsette ettersom det regnet. Men hadde vi visst hvor mye vind det kunne bli inne i kanalen hadde vi nok overnattet likevel. I 12 m/s midt i mot, urolig elv og våt til skinnet for n’te gang la vi til i en stappfull havn i Brunsbuttel. Der la vi oss som nr 4 utenpå eneste mulige båt, slik vi så det. Da kom det en rimelig hissig tysker ut og skjente og gestikulerte på tysk.Vi skjønte raskt han var redd for båten sin, og mannen i nabobåten nærmest oss gikk og spurte om vi kunne ligge på siden av en båtrekke på den andre siden der vinden gikk i fra brygga. Mannen der sa det gikk fint men da kom naboen hans igjen og nektet….. så enden på visa var at vi ble der vi var. Det var to hyggelige tyske par i båtene på siden av oss som var veldig hjelpsomme og etter en god halvtime var vi godt fortøyd. Mannen i båten innerst traff vi neste dag, da var han heldigvis i godt humør og sa han ble bare bekymret for båten sin. Distanse 77 nm.

Brunsbuttel, i enden av Kielkanalen på Elbe siden

Vi ventet i Brunsbüttel til det ble flo i Elbe, og ca kl 14.30 gikk vi ut av slusa. Vi var spent på hvor ille det var der ute, vi hadde vært oppe på utkikkspunktene og sett at Elbe blåste hvit utpå. I 2 knop motstrøm og motvind ble vi sluppet ut. En smule anspent var vi nok da det som møtte oss var enorme container skip på rekke og rad på tur nedover og oppover elva, og på tur ut og inn i slusene.

Tatt fra Elbe

Alt gikk nå greit og etter en stund hadde vi begynt å venne oss mere med trafikken. Utenfor Cuxhaven tenkte vi at vi likegodt kunne fortsette til Helgoland da vi hadde god medstrøm nedover. Etter hvert som vi nærmet oss utløpet på Elbe var vinden i kastene oppe i 14 m/s og elva hadde forandret seg til en skummel sjø med krappe bølger fra flere retninger. Lange grunner strakk seg på begge sidene og det begynte å bli skikkelig utrivelig. Tilslutt ble det sagt høyt, vi burde vel snu? Så vi snudde, og det ble litt bedre…. Vi hadde 4 kn motstrøm så båten ble regelrett dratt tilbake for så kastet i rasende fart framover med bølgene, og i virkeligheten sto vi nesten i ro.. Det ble mange timer før vi nådde Cuxhaven kl. 20.40, da hadde vi seilt 48 nm.

Havna i Cuxhaven.

I Cuxhaven fikk vi møtt en annen båt Adante fra Norge som også skal være med på ARC som går fra Canariøyene. De hadde tidligere prøvd å gå ut men hadde også måttet snu, de hadde hatt hele 20 m/s i kastene. Det viste seg at mange båter hadde ligget i flere dager å ventet på bedre vær. Ut av Elbe med N-NW vind over 5 Beaufort (8-11 m/s) frarådes det for småbåter å gå ut. Etter å ha studert værmeldingen opp og i mente, bestemte vi oss for å vente til natt til søndag å dra da på floa. Cuxhaven viste seg å være en trivelig by.

På sykkeltur i Cuxhaven

Vi lånte gratis syklene i marinaen og syklet gjennom byen. Masse gamle fine hus og bygninger. Ved havna lenger bort var det markedsdager på lørdag med musikk og masse boder med mat og småting. Jonas og Bjørn Arne var ombord i Politibåten og Redningsskøyta der. Vi syklet til stranda som går flere  kilomer langsmed elva nedover. Rundt hele byen er det bygd høye voller for å holde vannet ute hvis Elbe blir for høy. og inn i selve byen er det en enorm metall sluse port som går over bilveien og kan stenges.

Helgoland

Søndag 22 juli kl 04.50 dro vi i mørket fra Cuxhaven. Vi hadde motstrøm i starten men etter en times tid snudde det og vi logget hele 9.8 kn med motoren så vidt i gang. Vi hadde vinden midt imot hele veien og først et godt stykke ute fra Elbe fikk vi heist seilene. Vi krysset opp til Helgoland og i skinnende solskinn la vi til kl. 10.40. Distanse ca. 40 nm.

Helgoland

Helgoland er to øyer i Nordsjøen, ca. 70 km. utenfor Schleswig-Holsteins vestkyst. De har en befolkning på omkring 1 650 personer. Hovedøya, Hauptinsel, er på 1,0 km², og øst for denne ligger Düne, som er på 0,7 km². Frem til 1720 var Helgoland ei øy, men en storm ødela den naturlige forbindelsen og delte den i to. Helgolands høyeste punkt ligger på hovedøya og er 61 moh. Nordvest på øya ligger det mest kjente landemerke på Helgoland, Lange Anna, som er en frittståande, 47 meter høy klippe av rød sandstein.

Gåtur på Helgoland

Øya er i dag et feriested og nyter godt av skattefritak. Store deler av økonomien er tuftet på taxfree-salg av tobakk, alkohol og parfyme til turistene. Øya er også utenfor Schengenområdet. Helgoland er bilfri, og det er daglig båtforbindelse til Cuxhaven.

Havsuler

Vi gikk en lang fottur på fredag rundt hele hovedøya. Det var ett utrolig fugleliv på platået på vestsiden, og på stranden på østsiden kom vi over noen seler. Helgoland har bare to små dagligvarebutikker, som ikke har det store utvalget.  De har derimot flere titalls tax-free butikker som selger alkohol, parfyme og tobakk. Etter bunkring på lørdag av diverse nødvendige ting 🙂 la vi ut fra Helgoland kl. 13.30, med kurs sørover mot Norderney, East Frisian Islands. I strålende sol hadde vi fulle seil ute der vi krysset nedover. Utpå ettermiddagen løyet vinden og vi måtte starte motoren. Innseilingen til Norderney er merket, men veldig grunn. Elvene her fører store mengder sand utover i sjøen, så vi må følge med dybden hele tiden. Vi snek oss innover elvemunningen, selv om det var fjære sjø, i håp om å komme oss inn. 4 m, 3 m, 2,5 m, 2,1 m!!! Vi kjente vi subbet sandbunnen, nei dette går ikke! Vi snudde raskt og tøffet ut igjen etter tracken vår og rådslo litt når vi var kommet oss ut igjen på «dypt» vann (ca 5 m). To timer til solnedgang, strålende sol og nesten helt vindstille. Neste havn var Borkum, på grensen mot Nederland, nesten 4 timer unna.  Da er det mørkt.

Solnedgang på vei ned til Den Helder, Nederland

Vi bestemte oss for å ta 3-timersvakter og gå hele natten mot Den Helder, som er innseilingshavn til Waddenzee og innlandskanalene mot Amsterdam. Den Helder er en by med ca. 60.000 innbyggere. De har en stor, fin og DYP havn, og her ligger den største marinebasen i landet. Etter mørkets frambrudd kjørte vi med radar på, men vi møtte ikke mange båter den natta. Det ble en fantastisk stjerneklar natt, med morild fossende i turkis rundt båten nesten hele natten. Vi var fremme og fortøyd i Den Helder kl. 14.40. 25 timer og 184 nm mil fra Helgoland. Vi har bestemt oss for å ligge her i 3 døgn før vi fortsetter mot Hoorn og deretter Amsterdam.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

S/Y Hakuna Matata