Monthly Archives: mars 2013

Dominica

Solnedgang på stranda i Portsmouth

Solnedgang på stranda i Portsmouth

Glassruta til komfyren kom mandag ettermiddag og vi kunne endelig dra fra Marin på Martinique. Vi dro opp ankeret rett før solnedgang. Det er store grunner på vei ut av Marin, og helst ville vi hatt dagslys til vi var i åpen sjø. Det rakk vi ikke. Når sola går ned er det stupmørkt med en gang. På vei ut fikk vi oss en skikkelig skrekkopplevelse. Vi så en båt langt der ute som kom i god fart inn mellom grunnene. Båtene møttes på det smaleste passeringspunktet. Like før vi passerte hverandre innså vi at båten hadde kurs rett mot oss, og hadde altfor stor fart. Vi endret kurs mot styrbord og han fulgte etter.

Bursdagsfeiring i strandkanten

Bursdagsfeiring i strandkanten

Det endte med full gass, fullt overlegg og hjertet i halsen for vår del. Idet vi passerte så Bjørn Arne at mannen bak rattet på den 40 fots cabincruiseren skvatt. Han hadde ikke sett oss. Heretter kommer vi nok til å bruke lanternelysene nede også i trafikkerte havner, og ha det håndholdte lyset tilgjengelig. Så kan vi lyse på båter vi føler oss utrygge på. Etter et greit nattseilas kom vi til Portsmouth på Dominiqa på formiddagen. Der lå både Pliosaurus og Kairos. I innseilinga passerte vi også den svenske båten CU@sea som vi ikke hadde sett siden Puerto Rico. De har to barn om bord, Albin og Lykke. Vi hadde bestemt oss for å feire Jonas sin 5 års dag her, mens alle barna enda er samlet. Så nå ble det enda en båt til med på feiringa. På kvelden gikk vi alle ut på en restaurant og spiste.

På tur på Dominiqa

På tur på Dominiqa

Guiden for morgendagens tur kom innom og det ble planlagt hvor vi skulle dra. Det er en nydelig øy, tett med skog, høye fjelltopper og bratte fjellsider med strender innimellom. Guiden vår, Stanley (som også kalte seg «Stan the Man») hadde gode botaniske kunnskaper og viste oss alle slags frukttrær og vekster med grønnsaker typiske for Karibien. Vi fikk sett blant annet kaneltre og hakket av litt bark, gummitre der gummien hadde dryppet ned på bakken.

På tur på Dominiqa

På tur på Dominiqa

Vi plukket Yam, som er en rot som de bruker som potet og fikk smake på kokosmelk og spist kokos og nydelig grapefrukt (ikke sånn bare bitter som hjemme). Ungene fikk badet i en kulp under en liten foss. Og på vei tilbake til bussen så vi papegøyer og kolibrier i trærne. Det er fantastisk høye trær her med de underligste røtter, og et mangfold som vi ikke finner hjemme. I Norge er det jo gjerne store områder med bare gran- eller furuskog. Her finner man ufattelig mange tresorter på små områder. Vi spiste nydelig lokal lunsj på en strandrestaurant i en liten by. Det var en langgrunn strand, men full av koraller så bading på barna ble det ikke. Uti vannet gikk det flere menn å fanget blekksprut med harpun.

Papegøyer i trærne

Papegøyer i trærne

Før lunsj var vi innom Red Rock’s som er ett veldig spesielt område. Etter lunsj dro vi til Soufriere Cold. Der fikk vi se noe merkelig. Vannet var kald men boblet og hele området luktet svovel. Også her på Dominica har det blitt spilt inn for Pirates of the Caribien, og vår guide fortalte at han var sjåfør for Orlando Bloom når innspillingen pågikk. Dagen etter var det stor bursdagsfest for Jonas i en paviljong vi fikk låne på stranda. Det ble grilling og bursdagskake, og det var hele 8 barn og 8 voksne. Skattejakt ble det også, og det er utrolig hva de gamle sjørøverne gravde ned av gotterier 🙂 Vi dro ut til båtene etter solnedgang, med en godt fornøyd gutt, og avsluttet dagen med filmkveld for barna på Kairos.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

S/Y Hakuna Matata

Categories: Uncategorized

Martinique

Marin

Marin

Vi ankom Marin på Martinique på søndag 3 Mars og ligger for anker like utenfor marinaen. Her snakkes det i hovedsak fransk. Det er litt som å komme til «europa» igjen etter å ha seilt i Windward Islands tidligere. De har Euro, har flotte asfalterte veier, bussene er de samme som vi er vant til og standarden generelt er klart hakket høyere sammenlignet med de tidligere øyene vi har besøkt. Mandag badet og koste vi oss på en nydelig strand en liten jolletur fra båten, men ble etterhvert nødt til å dra derfra da ingen restauranter der kunne selge oss noe å drikke.

Marin

Marin

Årsaken var at hele området var et lukket resort der bare stranden var tilgjengelig for oss… Vi vært på tur med en båt med glassbunn ut på korallrevene bare 15 min fra marinaen. Det var en intressant tur både for barn og voksne. Vi fikk se masse flotte fisker, skilpadder og korallrevene virket uskadde med utrolig mange forskjellige koralltyper.

Major Sersant fish

Major Sersant fish

Vi har bestilt en ny glassplate til stekeoven og har forstått det slik at den skal komme hit på fredag. Deretter seiler vi videre nordover på øya…Glassplaten kom ikke fredag og Pliosaurusgjengen har seilt videre opp til Dominiqa. Lørdag leide vi bil for helgen og har vært på rundtur på øya. Fort de France viste seg å være en storby med flerefelts motorvei inn og ut av byen.

Mount Pelee

Mount Pelee

Vi var ikke inne i selve bykjernen men kjørte langskysten en rundtur med stopp i St. Pierre. St. Pierre ligger ved foten av Mount Pelèe Vulkanen. Ifølge guideboken vår ble det sagt at idet de siste karibiske bosettinger ble «wiped out» i 1658, skal de siste døende ha gitt en forferdelig forbannelse over sine fiender, og kallet på fjellet for å ta sin hevn. Mount Pelèe i sann karibisk rytme tok sin hevn først 8 mai 1902. På den tiden var det 30000 innbyggere i byen og den var kjent som Karibiens Paris og var det kommersielle, kulturelle og sosiale senteret på Martinique.

På fjelltur til toppen på Vulkanen Mount Pelee

På fjelltur til toppen på Vulkanen Mount Pelee

Rikdommen på øya var i plantasjer og de rikeste lå rundt St. Pierre. Skip fraktet rom, sukker, kaffe og kakao med et salg så stort at flere av plantasjeeierne var multimillionærer. Selve vulkanen gav fra seg mange advarsler. Mindre romling startet allerede i april, og den 2 Mai dekte et stort utbrudd byen med nok aske til å drepe mange fugler og dyr. Selv før Ascension day den 8 Mai var mange mennesker blitt drept i og utenfor St. Pierre. Men folk dro ikke likevel. Årsaken var at Guvernør Mouttet kunne ikke klare med ansvaret som var pålagt han med å evakuere en så stor by.

På fjelltur til toppen på Vulkanen Mount Pelee

På fjelltur til toppen på Vulkanen Mount Pelee

Han ville desperat at problemet skulle forsvinne og ble støttet av de fleste plantasje- og forretningsledere som ville få finansielle tap hvis byen ble evakuert. Evakuering ville også påvirke det kommende valg hvor svarte velgere utfordret for første gang status que. En komite ble nedsatt til å følge med på vulkanens aktivitet og i lokalavisen, Les Colonies ble det skrevet for å overtale folk til at det var ingen fare selv om det allerede var dødsfall i tilknytning til utbrudd fra vulkanen. På tross av dette hadde noen få nok vett til å forlate området. Mange var øyevitner fra blant annet Port de France ( som i dag er øyas hovedstad).

På fjelltur til toppen på Vulkanen Mount Pelee

På fjelltur til toppen på Vulkanen Mount Pelee

Slutten kom 8.02 om morgenen 8 Mai. Siden av vulkanen som var vendt mot St. Pierre glødet rødt og brast. Dette sendte ut en gigantisk «fireball» av super overopphetede gasser som bredte seg ned over byen og slapp løs mere energi enn en atombombe. Alt som var igjen var ruiner. Det ble estimert at 29933 mennesker døde, bare to overlevde i byen. Leon Leandre som var i sin kjeller og den berømte Cyparis som var fenglet for mord og satt i sin celle som bestod av stein. Tolv skip for anker i havnen ble også ødelagt, bare ett skip kom seg løs med noen få overlevende. Mange ruiner står fortsatt i byen. Nye bygninger har blitt bygd på gamle ruiner, så mange har i dag en vegg fra fortiden.

St Pierre

St Pierre

Søndag kjørte vi opp til foten av Mount Pelèe og gikk opp til toppen. Det var en krevende tur med tidvis bratt klatring. Først bare oppover, deretter ned kraterveggen og så oppover igjen til toppen. Jonas klatret som en fjellgeit, og vi kom pesende bakom 🙂 Vi trodde det skulle være vind på 1397 meter, men der tok vi feil. Det var omtrent vindstille og en god del insekter.. På toppen hadde vi en lengre pause og spiste maten vi hadde med. Skyene gjorde at utsikten ikke ble som forventet, men turen var utrolig spennende syntes vi alle. Det er oppsatt ett kors på en av de lavere toppene der folk gir sine offergaver til vulkanen, og det er en målestasjon ved kraterkanten som registrerer aktiviteten. Det ble en tur som tok hele dagen, og da vi kom ned like før mørkets frembrudd (17.30) var vi alle ganske slitne. I dag (mandag) har vi fått bekreftet at glassruten er endelig kommet (etter å ha ligget hos tollvesenet siden tirsdag i forrige uke), så vi kommer til å ta en nattseilas opp til Dominica med start i kveld.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

S/Y Hakuna Matata

Categories: Uncategorized

Blogg på WordPress.com.