Posts Tagged With: politi

Agadir og Marrakech

Marinaen i Agadir

Vi kom til Agadir på natta mandag 24 september kl 1.30, etter en fin seilas fra Essaouira. Distanse 82 nm. Marinaen i Agadir er ny og litt av en forandring fra de andre havnene vi har besøkt i Marokko. Vi ble møtt av en hyggelig nattevakt på brygga som loste oss til en ledig plass og hjalp til å fortøye. Her er det hyggelig og hjelpsomt personale (som kan engelsk) på marinakontoret, god sikkerhet og prisen er bare 230 dirham pr natt som er det billigste i Marokko hittil. Vi betalte 1020 dirham for en uke (ca 714 Nkr) og det er inkludert vann og strøm. Fylling av diesel på egen flytebrygge (8,26 Dh/l=ca. 6 Nkr). Vi har også tilgang til et flott svømmebasseng (gratis) med utsikt inn mot stranda. De har også vaskemaskin her (ca. 28 Nkr pr vask).

Badeliv i Agadir

I Agadir har vi bare tatt det med ro, dagene har gått med til å bade og sysle i båten. Agadir er en badeby med masse turister. Rundt havna er det bygd opp nye leilighetskomplekser med bra restauranter, diverse spa, kjente kjedebutikker som Mango og Zara, og uteplasser i underetasjene. Selve strandpromenaden har ett stort antall typiske turistrestauranter og butikker som selger piratkopiklær, samt en del merkebutikker. Lengre opp i byen forandrer det seg. Vi treffer mest lokale fastboende og bygninger og gatene bærer preg av forfall og søppel. Det var også flere tilbud om noe å røyke, noe vi takket høflig nei til…

Riad Eden

Torsdag reiste vi med buss inn til Marrakech, turen tok ca. 4 timer. Det var regn i lufta og temperaturen synker da raskt ned til 23-24 grader så snart sola er borte. Det var regn i perioder over fjellet til Marrakech og landskapet virket grått og øde. Fjellet ser ut som det består av rødlig porøs stein og sand, og det er bygd opp mange ras og flomsikringer langs motorveien. Vi hadde booket rom (the Cinnamon room) på Riad Eden og avtalt med dem at en taxi skulle hente oss på buss stasjonen, da det skal være vanskelig å finne frem i Medinaen der ikke alle gater har navn.  (Den gamle delen av mange byer i Nord-Afrika, ofte omgitt av en høy forsvarsmur blir kalt Medina)

Riad Eden, med eieren til høyre

Riaden viste seg å være utrolig koselig (alle som besøker Marrakech burde prøve et slikt gjestehus i stedet for hotell), med trivelig fransk vertskap som hjalp oss med å legge opp dagene i Marrakech. Vi fikk servert marokkansk myntete da vi kom, noe som er veldig godt. Vi hadde bestilt middag på Riaden om kvelden og fikk servert marokkansk mat, couscous med 3 forskjellig slag kjøtt, og gode grønnsaker. Veldig godt :). Riaden, som ligger midt inne i Medinaen har bare 6 rom og de besøkende blir raskt kjent med hverandre. Vi traff folk fra San Fransisco, Sydney, England og Tyskland. Det var et veldig sosialt opphold med mange trivelige mennesker. I Marrakech besøkte vi Djaama el Fnaa (tyvenes marked) som alle anbefaler. Det lå bare 5 minutters gange unna Riaden.

Djemaa el Fnaa

Der var det ganske kaotisk, og vi syntes etter hvert det ble litt i meste laget med pågående selgere, slangetemmere, apekatter og akrobater. Slangetemmerne kom nesten opp i ansiktet på deg med slangene, og ville du skulle holde dem… dette for å få betalt noen Dirham.

Det samme gjald de som hadde apekatter, de bare satte apekatten på skulderen din og ventet å få betalt… Ellers florerte det med «butikker» som solgte piratkopier av klær, vesker og sko… og alle selgerne påsto de solgte ekte vare. Det var også en del butikker som solgte fint håndtverk, som trearbeider, møbler, skinn og keramikk, men dette var relativt dyrt (lå jo midt i turistløypa).

Djemaa el Fnaa

Skipperen har for øvrig lært seg ett viktig ord på arabisk og det er La, som betyr nei 🙂

Fredagen startet vi dagen med en rundtur i Bahia Palace, ett palass med 8000m2 hager bygd rundt 1860. Navnet betyr «glans». Palasset var det ment å fange essensen av den islamske og marokkansk stil. Det ble en rolig og fin start på en lang dag. Derfra leide vi en hestedrosje som skulle kjøre oss rundt i Marrakech, slik at vi fikk sett litt av byen på denne måten. Først ble det en rundtur i Medinaen, og kusken hadde tydeligvis en avtale med ett lokalt Berberapotek som solgte naturmedisin mot de fleste kjente og ukjente sykdommer. De fremstilte og solgte selvsagt også den berømte Arganoljen. Vi mente kusken ikke trengte stoppe, men det øret hørte ikke han på, og vi havnet inn på apoteket… Her ble vi vist hvordan de fremstillte Arganoljen, og forklart litt rundt Marrokansk naturmedisin. Og vi endte  naturligvis opp med en flaske Arganolje 🙂

I Jardin Majorelle

Vi kjørte deretter en tur inn i den nyere bydelen utenfor Medinaen. Dette var ett av de finere strøkene i Marrakech og det så ut som ett fint område i en Europeisk storby, bortsett fra trafikken da… med muldyr som trekker vogner, hele familier på mopeder og de bryr seg ikke så mye om kjørefelt…kanskje det er derfor det står en politimann i hver rundkjøring??

Vi avsluttet rundturen med å dra til Jardin Majorelle, en park designet av Jaques Majorelle på 1920-tallet, mens franskmennene ennå hersket i Marokko. Parken har vært åpen for publikum siden 40-tallet og ble på 80-tallet kjøpt av motedesigneren Yves Saint- Laurent og partneren hans. Da Saint-Laurent døde i 2008 ble asken hans spredd utover parken. Det er en fin og skyggefull park som passer godt å besøke på varme dager. Etter å ha spist middag på en lokal restaurant i nærheten av parken dro vi tilbake til Riaden med dagens suvernirfangst. Det ble også litt tid til å vandre litt rundt i medinaen i nærheten av Riaden om kvelden. Lørdag besøkte vi en annen park, Jardins de la Mènara, der Jonas og Charlotte fikk ri på kamel. Det ble ny opplevelse for dem. Kameler er store! Den dagen spiste vi lunsj på den italienske restauranten Catanzaro, som eierne av Medinaen hadde anbefalt.

Charlotte og Jonas på kamel ridetur

Den lå i den nye bydelen. Restauranten hadde en lun og trivelig atmosfære og maten var billig og kjempegod! Vi hadde ikke booket, men var heldigvis tidlig ute, for her ble det fullstappet ved lunsjtider. Denne kan absolutt anbefales og det kan være lurt å reservere. Klokken 16.30 satte vi oss på bussen tilbake til Agadir etter noen opplevelsesrike og hektiske dager :)De siste dagene i Agadir gjorde vi oss klare til å seile ned til Lanzarote. Det ble jobbet litt med båten, og søndag ettermiddag fikk Bjørn Arne sin første hårklipp siden vi forlot Mo i Rana… av Siv på brygga i Agadir. Billig og bra, og godt fornøyd 🙂  Mandag morgen troppet så Bjørn Arne opp på politikontoret for å få tilbake det orginale eierbeviset og stemplet passene. Politiet sa han skulle komme tilbake etter en time,  deretter etter to timer, og så var beskjeden at de skulle komme med passene når de var ferdige. Hvor lang tid kan det ta å stemple fire pass? De sitter jo stort sett 3 mann på ræva utenfor kontoret hele dagen. Vi fryktet det var noe annet i gjerde. Noen dager før hadde vi snakket med en famile fra Nederland med 3 barn som ble holdt igjen i El Jadida, og ble truet med ransakelse av båten (noe som nok tar noen dager der nede). De betalte 800 Dirham, fikk pass og eierbevis på 10 minutter og fikk forlate havnen.

Lystegnene på arabisk over Agadir betyr Gud, Fedrelandet og Kongen

Klokka gikk, vi prøvde å ta det med ro, men skipperen begynte å bli litt småirritert, og vi lurte på om de ville holde oss over natten. Litt etter kl15.30 troppet det opp 2 mannlige og en kvinnelig politi hos en båt litt lengre inn på brygga (også den fra Nederland). De gikk om bord, men kom ut igjen etter 5 minutter, og var på tur tilbake til kontoret da skipperen ropte til dem om de var ferdige med passene våre. De så på oss, snudde og smilte de bredeste smilene vi har sett og svarte «YES». De kom om bord og overleverte pass og eierbevis. 10 minutter senere var vi ute av havna…  Dessverre førte den sene avgangen til at vi nå fikk to netter på havet, men vi var da veldig klare for å komme oss ut av Marokko og videre til Lanzarote.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

S/Y Hakuna Matata

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , ,

Blogg på WordPress.com.