Monthly Archives: september 2012

For anker utenfor Sagres

Vi kom på lørdagskvelden den 8 september til Sagres. Var ferdig ankret utenfor Praia de Marela kl. 21.20. Distanse 68 nm. Dagene går liksom raskere og raskere nå, været er topp og vi har ikke hatt nedbør siden La Corùna. Vi bruker jolla inn til stranda der vi bader og soler oss. Strandrestauranten har gratis wifi så det har vært litt tid til surfing der. Byen Sagres ligger oppe på toppen av fjellplatået og er en typisk sydenby. En hovedgate, med en blanding av ferieboliger, boliger til fastboende og noen få hoteller. Men masse restauranter, barer og souvenir- og surfebutikker. Vi har fått bunkret opp noe til turen over til Marokko men innså at vi fikk vente til Cadiz da det trolig er større utvalg der. Charlotte har skole hver dag nå ombord, noe som går fint selv om det er vanskelig å holde en fast jobbrutine.

Jonas har fått fisk 🙂

Når vi kom hit var vi alene om å ankre, men etterhvert  kom det flere seilende og i alt var vi 6 båter for anker her en natt. En gammel norsk redningsskøyte,en Collin Archer, med en familie på fire lå også her en natt. Båten heter Christiania og de er på tur inn i middelhavet. Flere tyske båter er det også her, så nå har vi nye tegnefilmer og den kjente ”Das Boot” på tysk(!)ombord 🙂 Også en amerikansk båt har også funnet veien hit.

Besøk av delfiner på vei ned til Cadiz

Den 11/9, kl 11 var vi igjen på tur, nå en lang etappe mot Càdiz. Turen ble opplevelsesrik med masse delfiner som noen ganger var så lenge rundt båten at Jonas gav dem navn, som Snoopy, Keiko, Snurre, osv. Og to ganger så vi hval (vi tror det var Finnhval). Ankom Càdiz Bay kl. 07.30, etter 149 nm, og la oss for anker utenfor stranden ved marinaen Port Sherry, helt innerst i bukten. Port Sherry var planlagt som ett lite tettsted rundt en stor marina, men er ennå ikke fullført, over 10 år etter byggestart. Det kunne vært en riktig koselig plass, men de fleste husene er halvferdige, ingen butikker og det var som en liten spøkelsesby.  Etter noen timers søvn og litt mat satte vi jolla på vannet og tok en tur oppover elva til byen Santa Maria. Det tok bare 15 minutter med jolla. Byen er kjent for tilvirkning av spansk sherry. Vi syntes ikke dette var noen fin by. Den var preget av forfall og vi følte det egentlig litt utrygt når mørket kom.

Port Sherry

Dagen etter gikk vi inn i Port Sherry og fylte diesel, og la over bukta til Càdiz. Her er det to marinaer å velge mellom, Real Club Nàutico de Càdiz og Poerto Americo, en kommunal marina. Vi valgte den siste, men skulle heller prøvd å få plass i Real Club Nàutico, selv om den sannsynligvis er dyrere enn de 36,19 euroene vi betalte pr natt. Vi leste i Reed’s  at de ikke hadde gjesteplasser, men vi så noen utenlandske båter der. Der var det rent og pent, med en populær liten restaurant, gratis wifi, godt vakthold og bra sanitæranlegg. Det var ingenting av dette i den marinaen vi lå! Og det var i tillegg urolig med mye trafikk inn og ut. Càdiz var en kjempefin og koselig by, og der fikk vi bunkret det vi trengte til noen uker i Marokko. Bjørn Arne kom i prat med en svenske i marinaen som hadde bodd her over 10 år og han mente vi også burde få med oss Rota som ligger på nordsiden av bukten. Etter tre varme dager i Càdiz, med mye gåing og shopping la vi over bukta mot Rota og ankret opp kl 20.00, sammen med to andre seilbåter utenfor stranden ved marinaen. Neste dag (17/9) gikk vi inn i marinaen og benyttet dagen til å rusle litt på stranden og i byen. Rota er en koselig, rolig liten by med trange gater og tempoet er langt lavere enn i Càdiz. Her lå vi en natt og fikk gjort de siste forberedelser før kryssingen av Gibraltar mot Marokko.  Ifølge loggen har vi nå seilt totalt 3.771 nm, og snart vært på tur i 4 måneder 🙂

Denne bildekrusellen krever javaskript.

S/Y Hakuna Matata

Europas eldste fyrtårn står i La Coruna

Vi dro fra La Coruna kl. 11.30 27 august med solskinn men vinden midt imot. Etterhvert økte vinden og bølgene så mye at vi snirklet oss inn til land, og la oss for anker i en bukt, Puerto de Barizo, ikke langt fra La Coruna. Vi brukte kvelden på å spille kort og vente på bedre vær. Neste dag la vi av gårde videre nedover mot Portugal kysten. Utpå morgenen kom vi til Leixoes rett nord for Porto. Havna der var skitten og utrivelig.

Besøk av delfiner

Jonas og Siv gikk og handlet rundstykker til frokost. Vi tenkte fylle diesel men det ble ikke noe av da vi bare kom inn til dieselpumpene på høyvann. Det hadde nok vært fint å vært inne Porto by men i vår guidebok var det nærmest frarådet og gå fra båten inne i byen. Så besøk i Porto får bli en annen gang. I ettertid fikk vi vite at det er bygd en ny marina inne i Porto.

Figueira da Foz

Vi var i så god stim at vi fortsatte likegodt videre og ankom Figueria da Foz på kvelden den 29 august kl.20.30. Distanse 278nm. I innseilinga ble vi slått av en nydelig seilskute, windjammer, fra nederland…som dro fra oss i stor fart.

Figueira da Foz er en typisk ferieby, de har en bred og lang sandstrand med store bølger som slår inn fra Atlanterhavet. Den første dagen gikk vi på stranden men det var heist rødt flagg og vi kunne ikke bade. Vinden gjorde også at sanden fløy i lufta og det var ganske ubehagelig å bli truffet av sanden. Vi endte opp på et public badebasseng rett ved stranden. Dagen etter var det igjen strandliv men selv om flagget var gult var det alt for store bølger og sterk strøm til at mange badet.

Vi bygger en stor borg 🙂

I byen er det Casino og på kvelden var de smale gatene fulle av folk som koste seg på uterestaurantene. Marinaen vi lå i var helt grei, helt i sentrum av den lille byen med bevæpnet vakt og låste porter dag og natt. Vi ble i Figueria da Foz i 3 dager før vi fortsatte..

For anker i Sao Marthino do Puerto

Sao Marthino do Puerto ankom vi i kveldningen den kl 18.40 1 september. Dagens distanse 38nm. Det lille tettstedet har en smal kanal inn mellom fjellene og innen for åpner det seg en lagune med en lang halvmåne formet strand. Her storkoste vi oss. Vi lå for anker på 4 meter og brukte jolla til å nå land. Hele lagunen er relativt grunn, samt innløpet kan bare passeres uten for mye swell da sjøen bygger seg raskt opp. Det er også kanskje grunnen til at ikke så mange andre seilbåter hadde funnet veien hit. Tredje dagen kom det da en nedelandsk seilbåt med 3 barn om bord som ankret opp like utenfor oss. De skal også over til Karibien og videre ut stillehavet.. I Sao Martinho gikk fiskebåtene ut tidlig om morgenen og kom inn på kvelden med fisk og seaweed. De lastet all tangen? opp på lastebiler. Vi har enda ikke funnet ut hva de bruker det til. Siste kvelden var vi ute og koste oss å spiste portugisisk mat. Oppe i åsen så vi da en skogbrann som herjet.

Solnedgang i Sao Marthino do Puerto

Vi la også merke til den dagen vi ankom Sao Martinho at det kom store  røykskyer fra lengre inn i landet. Vi har senere fått med oss at Portugal er sterkt herjet av skogbrann for tiden da det er så tørt. De har gått til det skritt å be EU om hjelp for å klare å hanskes med brannene. Om morgenen etter skogbrannen hadde båten fått et tynt askelag over det hele. Tirsdag 4 september seilte vi på morgenen videre og la til i Cascais etter en lang dag på sjøen kl 19.30. Dagens distanse 73nm.

Da vi seilte inn mot Cascais kjente vi at en varm vind kom fra land. Vi sjekket inn i marinaen. Vi må nå vise både pass, eierbevis på båten samt forsikringspapirene. Det er en flott marina i Cascais, men svært dyr utfra tidligere. Vi betalte 55 Euro for natten og fikk en flaske lokal vin ved innsjekking. Å vaske klær kostet 6.50 euro pr maskin.

Cascais

Cascais var en nydelig by, som absolutt er verdt et besøk. Den gamle delen var svært trivelig og det var mange nydelig bygninger og små pene strandflekker langs med byen. I havna traff vi igjen flere svenske båter som vi hadde truffet tidligere samt noen nye. Vi lå i marinaen i to dager og fikk vasket en stor mengde klær samt bunkret opp med mat og diesel. Det var meningen å ankre opp i bukta rett utenfor stranden ved marinaen, men når dagen kom var vi plutselig  på vei igjen.

Cascais

Vi dro fra Cascais kl 14 6 sept, noe sent da vi helst vil unngå å gå om natta her. Det ligger utrolig med fiskebøyer overalt langsmed kysten her. Inn til Cascais kjørte vi regelrett sikk sakk inn til havna. Vi kom til Sines etter at sola hadde gått ned, og i bekkmørket stod vi der og prøvde følge med om det var noe i vannet i det vi nærmet oss den ytre moloen. Vel inne ankret vi opp på siden av flere andre seilbåter rett fremfor stranden.  Vi måtte ha to forsøk før vi mente ankret satt da det tydelig ble bratt dypere utenfor stranda. Dagens distanse ble på 59nm. I Sines badet vi og koste oss på stranden om dagen. Charlotte og Siv svømte inn til land, vannet har etter hvert fått en mer behagelig temperatur 🙂 I Sines fikk vi også prøvd dykkermaska og svømmeføttene, da fiskesnøret vårt med krok hadde snurret seg rundt propellen etter en liten redningsaksjon på vei til Sines da Jonas misten båten sin, han Tråle i vannet. Og den måtte reddes….. Vi drar inn snøret heretter ved x-antall snuoperasjoner…!!  Mens andre er uheldig å kjører på fiskenett og snører i vannet har visst vi funnet en annen vri 🙂

Den gamle middelalderborgen i Sines, med statuen av Vasco da Gama

Sines er Vasco da Gama sin fødeby. Statuen av han i den gamle middelalderborgen står å ser utover bukta rett over oss her vi ligger for anker. Stranda heter således Praia de Vasco da Gama også. Vasco da Gama (født 1469) er sjøfareren som seilte rundt Kapp det Gode Håp og åpnet med det sjøveien til India. Han opprettet også handelsruter i det Indiske hav og åpnet opp for eksport av eksotiske krydder til Portugal. Han var sønn av ordføreren i Sines på den tiden.  Sines i dag er en industrihavn og tankskipterminal med rørledninger til raffeneriene.  Vi så dette bare langt bortenfor oss. Gamle byen var en spasertur opp fjellsida og var veldig trivelig, men bar preg av at en del bygninger forfaller. Det var lite folk i de trange gatene, men vi fikk spurt en trivelig portugisisk dame etter en bra restaurant i nærheten. Hun fulgte oss helt fram. Det var en liten lokal koselig restaurant. Det var fullt ved de få bordene de hadde, og en stund kø utenfor. Og vi forstår hvorfor da vi her spiste den beste maten vi har fått i hele Portugal… Restauranten heter O Castelo og ligger like ved den gamle middelalderborgen.  I Restauranten var menyen på portugisisk men vi ble dratt med til ”disken”. Der lå det i egne seksjoner, forskjellig kjøtt og fisk, frukt, oster og mange forskjellige desserter. Vi endte opp med T-bonesteak.. og etter et langt måltid rullet vi ned trappene, og rodde tilbake båten og la oss.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

S/Y Hakuna Matata