Buckingham Palace

Etter noen dager i Falmouth med billettbestillinger og avslapping var vi på tur inn til London. På nettet fant vi familierom på Hyde Park Executive Apartments til ok priser, ca. 1350,- NOK pr. natt. Leiligheten var OK, og lå bare 100 meter fra undergrunnen. Siv og skipperen koste oss i London i to hele dager før Siv reiste hjem til Mo i Rana for å hente Jonas, Emilie og Charlotte. Vi bestilte 3 døgn til på leilighetshotellet til ungene skulle komme nedover. Skipperen reiste tilbake til Falmouth for å jobbe med båt. Listen på ting som måtte gjøres ombord er etterhvert blitt ganske lang. Siv og ungene kjørte ned til Fredrikstad og besøkte Rune og Birgitte noen dager før de tok flyet fra Rygge til London. Skipperen møtte dem da de kom av toget på Liverpool Station, og det var godt å se dem igjen.

Big Ben i London

Etter å ha sjekket inn og kommet i orden på hotellet bar det rett ut i London’s gater igjen for shopping og middag. Både Jonas og skipperen syntes det ble vel mye shopping og traving i Oxford og Regent Street disse dagene i London, men vi fikk også med oss litt severdigheter. Vi gikk igjennom Chinatown og Hyde Park,var innom Picadilly Circus, Leichester Square, Buckingham Palace, Big Ben og dro til og med ungene med på «Let it be». Kanskje ikke den musikken de liker best, men vi tror det var en fin opplevelse for oss alle 🙂  Dagene i London gikk fort og vi tok toget tilbake til Falmouth på en fredag. Det var stappfullt, og Siv og skipperen måtte stå ett par timer før det ble noen ledige sitteplasser. Vi vet nå at vi må booke sitteplasser neste gang vi tar toget fra London.  Det var godt å være tilbake i båten på ettermiddagen.

Emilie og Charlotte på Let it be

Vi lånte bil et par dager i Falmouth og kjørte rundt i Cornwall og så oss rundt, blant annet ned til Lizard Point, det sørligste punktet i England.

Dessverre regnet det, og det var tykk tåke det meste av tiden så utbyttet av turene ble ikke like bra som håpet. Jonas er veldig glad i å dra på piknic. Og en av dagene gikk vi opp til fortet i Falmouth, Henry VIII’s Fort, bygd  rundt 1550. Ett imponerende byggverk.  Vi hadde med mat og drikke i sekken, lekte sisten og koste oss. Sola var endelig kommet tilbake og det var den varmeste dagen på lenge. Torsdag 1 Juli startet vi tidlig om morgenen, i regn og tett tåke kjørte vi jentene til Gatwick for å fly hjem.

Stonehenge

På kjøreturen tilbake stoppet vi på Stonehenge. Monumentet som ble påbegynt ca. 3000 år før Kristus er imponerende, og er fortsatt ett mysterium. I dag står det ute på en stor åker, og mange forhistoriske gravhauger kan sees derfra. Tidligere har det vært skog rundt det hele og det er bekreftet at steinene (Sarsen stones og Bluestones med vekt opp mot 40 tonn) ble fraktet helt fra Wales til dette punktet. Det var en interessant tur, og heldige var vi også da sola kom fram igjen. På tilbake veien så vi nå et helt annet landskap enn tidligere. Det er svært vakkert med åkrer som går i gult og forskjellige grønnfarger overalt, med sjarmerende gamle steinhus og vertshus langs veien.

Henry VIII’s fort i Falmouth

Søndag 7 August vi klare til seilas igjen etter 3 uker i Falmouth. Seilruta er endret en del da tida begynner å bli knapp. Det første døgnet seilte vi opp til Milford Haven i Wales. Vi hadde en nydelig seilas, med sol og blankt hav mesteparten av turen, og så masse med delfiner. Her var det full sommer når vi kom fram. Dessverre var byen ikke særlig sjarmerende. Milford Haven ligger et stykke opp en elvemunning, det går kontinuerlig tankbåter inn og ut. Det er store olje/gass anlegg på begge sider av elveleiet. Vannet var skittent, og vi misunte ikke en gutt og noen jenter som drev å badet fra venterygga som vi la til ved mens vi ventet på at slusa inn i til marinaen skulle åpne.

Jonas og Siv i Howth, Irland

Vi ble her bare en natt og gikk neste ettermiddag ut på floa og fortsatte opp til Howth like nord for Dublin.

Seilaset opp til Dublin tok litt over ett døgn. Nettene er utrolig kalde og fuktige og ullklær må tas på. Men på dagen kunne vi seile i shorts og t-skjorte. Howth var en trivelig liten by, med en fin marina og Howth Yacht Club har fantastiske fasiliteter, med fine garderober, restaurant, flere barer, og bra internett! Det var mange mennesker på ferie der og marineområdet er tydelig et utfartssted for folk som bor i nærområdet. Det er mange fine spiseplasser der og en park der folk solte seg og barna lekte på en stor lekeplass.

Dublin

Vi tok toget inn til Dublin en dag, ruslet litt rundt i gatene der, spiste en veldig god lunsj på en italiensk restaurant i Anne Street. Var også innom naturhistorisk museum, og det syntes Jonas var gøy. Vi ble noen dager i Howth før vi seilte opp til Port Anne, på øya Islay i Skottland. På nattmorran møtte vi tykk tåke og vinden økte til 10-12 m/s midt imot. Vi bøyde av og la oss for anker i 4-5 timer i bukta utenfor Belfast. Her var det rolig og fint å ligge, tåka forsvant etter hvert og sola tittet frem igjen.

Port Anne, Skottland

Vi var fremme i Port Anne litt over ti på kvelden, og det var fortsatt ikke helt mørkt. Det er tydelig at vi er på tur nordover 🙂 Her møtte vi igjen den norske båten Promise, som vi traff på Azorene. Dette er liksom Whiskey-landet og på Islay ligger det mange destillerier som produserer Whiskey. Port Anne er en koselig liten fiskelandsby og vi lå her to netter før vi seilte opp til Oban. I dette området må man time havstrømmene rett, for det er voldsom strøm gjennom sundene. Vi gikk opp Sound of Jura og gjennom sundet nord for Scarba med medstrøm. Det var lite vind så vi ruslet for motor og målte 11,7 knop på GPs’n på det meste, og samtidig 6,5 gjennom vannet… en medstrøm på over 5 knop!! Det er ganske fascinerende å se på vannet når det er slik strøm.

Jonas mater svanene i Port Anne

I Oban la vi oss i Oban Marina, som ligger på øya Kerrera, rett over sundet for byen. Fin marina med alle fasiliteter, en veldig god restaurant og med gratis båtskyss over til byen for marinaens gjester. Oban er en virkelig fin liten by. Masse av de gamle typiske skotske husene er vel bevart, og mange av dem er omgjort til Bed & Breakfast-hoteller. Samt flere små sjarmerende slott. Vi ruslet i byen og opp til borgen som har en fantastisk utsikt. Dagen ble avsluttet med ett besøk på Tesco for bunkring av diverse mat og drikke.

Neste dag la vi av gårde igjen mot Corpach, og innløpet til Caledoniakanalen.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Jonas, Siv og Bjørn Arne

S/Y Hakuna Matata

Delfiner

Endelig fremme i Falmouth på sørkysten av England etter en strabasiøs avslutning på seilasen. Vi var i havn i Falmouth på lørdag, litt før klokken 11.00, etter 9 dager og 20 timer. Vi seilte 306 nm på de siste 44 timer, som blir ett snitt på 7 knop 🙂 De to siste døgn var harde og det ble lite søvn. Værmeldingene fra Mads på Frivind fortalte oss at det skulle bli mye vind, og i varselet vi fikk på fredag ble det ennå litt oppjustert. Det blåste jevnt mellom 14 til 18 m/s, og var over 21 i kastene. Bølgene var de største vi noen gang har sett, mange brøt på toppene og vi måtte bare fure unna  vinden. Det er første gang vi har opplevd å få vann inn i cockpit fra akter.

Finnhval med delfin i bakgrunnen

En stund var vi på tur mot Brest, senere var kursen midt opp den engelske kanal og vi lurte på om vi kom til å tørre å gå mot Falmouth eller måtte sikte på en havn lengre nord. For oss var det en lettelse når det i korte perioder blåste bare 10-12 m/s, og sjøen roet seg litt. Etterhvert som vinden dreide litt mer på sør og roet seg til 13-16 m/s så vi at det var mulighet å gå inn mot Falmouth. Skipperen håndstyrte fra på tidlig på nattmorran lørdag, og vi klarte å snike oss inn til Falmouth.

Finnhval og delfiner

Glade, våte, trøtte og vel i havn ble det en ankerdram med rom, og selv Siv tok en klokka 11 på formiddagen. Vi kontaktet de hjemme og fortalte at vi var vel i havn og gikk så til marinakontoret for å sjekke inn. Der traff vi noen Border Control offiserer (custom and immigration) som ville være behjelpelig med innsjekk utenfor kontortiden og gjerne ville ta en titt i båten…. Etter det formelle papirarbeidet, passkontroll og intervju var unnagjort tok de en ganske grundig sjekk av båten. Det virket som de var på utkikk etter narkotika og spurte mange spørsmål om noen hadde prøvd å få skyss med oss over fra Bermuda eller Azorene. Etter at båten var sjekket var vi klare for å få litt mat i kroppen. Det ble bare 2 timer søvn på hver av oss siste natten, så etter en middag og en pils var vi tilbake i båten og la oss klokken 17 og sov i 12 timer…..

Finnhval

Beste opplevelsen vi hadde på turen var nærkontakten med to Finnhvaler som fulgte oss i over 15 minutter og var på det nærmeste bare 5-6 meter fra båten. Tydelig nysgjerrige og interessert i oss. Det var spektakulært og litt skremmende for de er stooore…. og kanskje det ikke var så lurt med hvit bunnsmøring 🙂 Av uhell på turen har vi hatt to og begge skjedde siste døgn. Det ene var at genoatauet på styrbord side tok tak under luka på badet og rev den opp og ødela låsemekanismen. Dette oppdaget Siv heldigvis ganske raskt og skipperen måtte frem på dekk og tapet den igjen så godt som det lot seg gjøre. Innvendig måtte vi borre noen hull gjennom det som var igjen av festet og tre to tau som vi festet i henholdsvis dørhengselen inn til badet og gripehåndtaket inne på badet. Må ut å kjøpe ny luke…

Solnedgang på Atlanteren

Det andre uhellet var at blekkspruten som var festet på snella på fiskestanga løsnet, og med den vinden tok det ikke mange sekunder før blekkspruten og senen var oppe i vindgeneratoren og snurret seg skikkelig fast. Måtte kappe snøret, men fikk ikke ut all senen så må nok demontere litt for å få den ut. Det er ikke noe morro å reparere ting i sterk vind, store bølger og regnvær. Mandag drar vi inn til London noen dager, og derfra drar Siv hjem og henter Jonas og co, og jeg skal jobbe med båten.

Vi takker alle som har fulgt oss på nettsiden,  sendt mailer og svart på quizen… man er liten på det store havet og det er godt å ha daglig kontakt med omverdenen 🙂

Litt om Finnhvalen:

Finnhval

Finnhvalen er den nest største av alle hvalene målt i lengde, bare slått av Blåhvalen. Den er utbredt i alle verdenshavene. Finnhvalen kan bli opptil 25 m lang og veie 70 tonn. Karakteristisk for arten er de lyse, gulhvite bardene på forreste del av høyre overkjeve. I sommertiden foretar den næringsvandringer til høye nordlige og sørlige breddegrader, hvor den fråtser i planktoniske krepsdyr (krill). I nord lever den også av små stimfisk som sild og lodde. Forplantningen foregår i varmere farvann og finnhvalen får vanligvis en unge hvert annet eller tredje år. Ungen er ca. 6 m lang ved fødselen. Finnhvalene er mørkegrå på ryggsiden og lysere på undersiden og selve buken, og undersiden av sveivene er nesten hvite. Hodet er smalt med en markert kam langs midtlinjen. Ryggfinnen er sigdformet og plassert langt bak på kroppen (ca. ¾ av kroppslengden regnet fra hodeenden). Fargemønsteret på hodet til finnhvalen er svært usymmetrisk i og med at venstre side er mørkegrå, mens nedre del av høyre side er hvit.

Finnhval

Finnhvalen har doble blåsehull og blåsten går rett opp og kan være opptil seks meter høy. Undersiden av halefinnen er hvit, men den vises sjelden når finnhvalen dykker. På verdensbasis antar man at det finnes rundt 75 000 finnhvaler, mens  det er beregnet å være 25 000–30 000 dyr i det nordøstre Atlanterhavet.  De største forekomstene i dette området er ved østkysten av Grønland. Finnhvalene finnes ofte i små grupper, men kan også observeres som  enkeltindivider eller i store flokker hvis det er mye mat i et område.  Disse gruppene synes ikke å ha noen spesiell struktur eller sosial  funksjon. Lydene de lager er ganske enkle grynt og stønn, eller høyfrekvente pulser. Finnhvalene er raske svømmere med en  gjennomsnittsfart på rundt 15 kilometer i timen. Det er registrert at de kan  svømme i opptil 28 kilometer i timen over korte avstander. De dykker i relativt  kort tid, størrelsen tatt i betraktning, og de fleste dykkene er mellom  3 og 15 minutter lange. Dykkene er ofte i de øverste 200 meterne av  vannsøylen, hvor de finner det meste av maten sin. For finnhvalen er spekkhogger den eneste naturlige fienden.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

S/Y Hakuna Matata